Fortsatt i sorg!

I prinsippet har jeg tatt pause fra bloggen,-men spesielt prinsipiell er jeg visst ikke. Etter å ha lest denne teksten ble jeg slått litt tilbake og savnet av mormors have ble plutselig stor. Savnet etter Emil vokste seg enda større i meg og jeg fikk en følelse av at jeg har pakket han litt bort den siste tiden. Så sitter jeg å tenker; er det slik at jeg prøver å holde liv i han gjennom ordene mine? For det ville ikke være riktig, ikke sant? Ikke ville det blitt omtalt som spesielt sunt heller... Man skal gi slipp, ikke sant?

Men så leser jeg om denne bloggeren som naturligvis savner jenta si selv etter 21 år. Selvsagt gjør hun det! Og visst er denne mammaen helt normal. Hvem skulle tro noe annet? Det kunne ikke falle meg inn at sorgen hennes plutselig tok slutt etter disse årene... Hun er akkurat slik som alle oss andre som har mistet våre små,-i evig sorg og helt normal!

Det er lettere å se andre, ha forståelse for og være tålmodig for andre. Mitt eget jeg kan til tider bli litt  fremmed og skremmende. Mitt eget jeg har det relativt strengt og er underlagt forventninger og et noe usympatisk press. Og dette" flink pike"-syndromet er det kun meg selv som står ansvarlig for.

Etter toårsdagen til Emil forsto jeg at de rundt oss hadde glemt det lille livet vi hadde brukt ni mnd på å skape. Ikke alle selvsagt,-for noen vil alltid tenke på oss som en familie på fire. Men likevel var det merkbart mindre oppmerksomhet på dagen hans i år sammenliknet med ett-årsdagen. Det er skummelt å skrive dette, for det kan fort virke som at jeg anklager mine nærmeste. Det gjør jeg i utgangspunktet ikke. Poenget mitt er at det fikk meg til å tenke at det nå forventes det at dører lukkes og nye åpnes. Naturlig nok kanskje?

Eller kanskje ikke?

Uansett. Nye dører er definitivt åpnet, men ingen dører er lukket. Og det vil det heller aldri bli. Jeg skal  fortsatt sørge om 20 år jeg også. Når jeg skriver dette er det det lille sørgerommet i kroppen min jeg snakker om, men det regner jeg med at alle forstår;)) Og jeg skal kalle meg normal. For det er jo det jeg er; I sorg og helt normal!

Mormors Have er herved aktivisert. Ikke like aktiv,-dog i bevegelse:)

Ps. jeg oppfordrer alle til å lese Ellengas blogg. Hun skriver det så utrolig godt!

Her blogger jeg videre...

Da har jeg bestemt meg for at Mormors Have skal sendes på feriekoloni til ubestemt tid, men jeg tar med kulehode og rettetast til denne bloggen:)

Jeg er utrolig engasjert når det kommer til jobben min og ikke minst priviligert som får jobbe med det jeg liker aller best. Kvalitet, design, hyggelige mennesker og ikke minst salg. Som agent/grossist tror jeg det er viktig å lytte til forbrukerne og deres behov. Gjennom Facebook og bloggen vår håper jeg at vi lettere kan kommunisere med bransjen og deg som sluttbruker. Besøk oss og fortell oss gjerne om dine erfaringer om enkelte produkter, hva du eventuelt savner i markedet eller hvis du skulle ha noe annet på hjertet.

Snakkes på Bo Bedre Design Blogg!