tirsdag 23. september 2008

Mens vi venter...




...-på en gravsten. Håper den kommer før snøen i allefall.

Maleri til minne om Emil.










Dette maleriet har jeg fått laget på bestilling. Det er et bilde til minne om den lille gutten vår.
Vanskelig å få et godt bilde av bilde... Men jeg er ganske fornøyd.



Nå blir det eplesaft!!



Da var tiden for høsting av eplene her. De er så store, så mange og så fantastisk saftige. Desverre er jeg helt ny på hagestell og har ikke helt fått "teken" på beskjæring og plukking av kart. Derfor var det mye råttent også.



Selv om det som sagt var litt mange råtne epler også, så tror jeg dette skal holde til noen flasker saft, litt gele og kanskje litt eplemos. Har nemlig en svigerfar som e veldig glad i tilslørte bondepiker, og da er det jo hyggelig med hjemmelaget eplemos.



Denne gamle Granskassen fikk jeg tak i på et låveutsalg i Vestfold.



Tror vi kan si at det er ca seks kilo epler, jeg:)

fredag 5. september 2008

Og her en halvferdig vinterhage...



Her jobber gutta. Snille kompisen til Espen lagde benk mot litt øl, god mat og barnevakt. God deal spør du meg!!



Her er den!! Det er laget lokk, slik at det kan lagres litt krimskrams oppi den. Maleren skal male den for meg i løpet av neste uke. Så da må jeg gå til innkjøp av madrass, stoff og puter:)



Her kommer det liftgardiner i naturfarget linstoff. Veldig provisorisk pyntet her...(kremt)

Da var stua så godt som klar!!



Nå begynner det å likne noe! Det er ikke malt her på seksten år, så panelet ropte etter litt fukt:)
Gardinene har jeg byttet ut med blondegardiner fra Ikea. Det ble luftig og fint. Den sorte lampen kjøpte jeg på impuls i sommer. Egentlig ikke helt min stil, men jeg liker den. En god blanding nytt og gammelt kan man vel si.

Ny spire!

En solskinnsdag i april neste år skal verden kanskje smile til oss igjen. Jeg tør ikke håpe for mye og jeg forventer ingenting. I magen ligger det en åtte uker liten spire som skal vokse seg stor og sterk igjennom vinteren.

Fysisk har jeg ingen nevneverdige plager. Jeg er litt sulten, og det er et godt tegn. Jeg har nemlig ikke kjent sult på snart syv mnd. Tenk at det er syv mnd siden Emil ble født. Det føles som om det var i går...

Nettene er ikke så vanskelige lenger heller (bank i bordet!) Har ikke hatt vonde drømmer på tre netter... Det er rekord. Den første gode drømmen jeg hadde (for tre dager siden)var så tydelig. Jeg bar på en liten gutt som jeg forsøkte å legge. Han ville ikke sove og bare gråt. Gutten hadde på seg Emil sine klær og jeg tenkte at det var fint at de endelig kunne bli brukt. Jeg lå i en seng og plutselig kom den lille gutten opp til brystet mitt og sovnet der. Jeg tenkte: "Nyt det, dette er første og siste gang det skjer..."

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails