mandag 22. desember 2008

Første julen uten Emil.

Det er så koselig å lese om alle juleforberedelser og god stemning rundt på bloggene. Det er deilig å få drømme seg litt bort. Julen er jo en vakker høytid som jeg alltid har vært utrolig glad i... Men i år er alt veldig annerledes. Julen byr ikke bare på glede og kos lenger. I år er den litt ukjent og skummel...

I fjor var jeg høygravid på denne tiden. Vi fikk massevis av små gaver til den lille gutten som skulle komme. Jeg ga Espen et stort innrammet fotografi av den store babymagen. Av Espen fikk jeg gavekort på en dag på spa for "den vordne mor"

Vi snakket om hvordan julen neste år kom til å bli og frydet oss over tanken på en liten krabat på ti mnd som ville sitte å kose seg med alt det fine innpakningspapiret. Jeg gledet meg virkelig til denne julen.

Det gjør jeg ikke lenger. Denne julen skulle jeg gjerne vært foruten... Jeg er veldig glad for at vi skal feire med de vi skal feire med og at vi skal være der vi skal være. Men likevel skulle jeg så innmari ønske at dette var året da julen forsvant.

Nyttårsaften er nesten verre. Det er da vi skal takke for det gamle i året som er gått og skåle i champagne. I fjor feiret vi relativt rolig med et nært vennepar og vi så frem til et utrolig spennende år. Vi skulle få så mange "nykommere" i vennekretsen vår i løpet av 08. Lite ante vi om at vi også skulle miste èn.

Julesanger har stått høyt i kurs hjemme hos oss. Nå er mange av dem så vonde å høre på. Setninger som "Sleep in heavenly peace" og sanger om det lille guttebarnet som blir født, får hjertet til å blø.

I år har det også vært et rekordår for julekort i postkassen vår. Samtlige har sine søte små avbildet på kortet. Jeg trodde også at jeg skulle være en av dem som sendte ut julekort for første gang i år...Hvem skulle tro at bilde skulle ble seende slik ut? Vi ville ikke sende noen julekort i år.



Til alle som synes at julen er litt vanskelig i år, -et dikt som traff meg midt i hjertet.

Sorg i juletid

Tyst och mörk decembernatt
förr i julefrid
nu i saknad smärtsamt svart
i synes evig tid


Änglar sjöngo högt en gång
om barnet som var fött
kvider jag min egen sång
Sonen min har dött !


Herdar sökte stjärnan klar
fann den så till sist
famlar jag blint vägen
dit ljuset här jag mist


Gud som gav åt världens folk
värme , hopp och tro
hjälp mig nu att stilla mig
i sorgen finna ro


Hjälp mig i decembernatt
orka hålla ut
våga bida till den stund
väntan tagit slut


Värm min son i juletid
håll honom hos dig nu
från min famn han rycktes bort
Tag hand om honom, du!


(Marianne Valladolid)

5 kommentarer:

Helene sa...

Vet ikke helt hva jeg skal skrive. Ord blir liksom fattige. Føler med deg i ditt ufattelig store tap, selv om jeg ikke vet hvordan det kjennes.
Håper du på tross av dette kan få en fin julefeiring.
Stor klem!

krinkelkroken sa...

Så trist å lese, ikke vanskelig å forstå at det er en vond tid for dere...ønsker dere en fin juletid, selv om den er tung, har ikke vært innom deg før tror jeg, synes det er fint at du deler dine tanker med oss andre bloggere!

My home is my Castle - by Kari sa...

Ord blir vanskelige og jeg vet ikke hva jeg skal si...

Forferdelig vondt å lese.....
Tenker på dere.......
Julen er så vond for mange og for dere er den ekstra vond i år...Det gjør meg vondt..

Sender over en stoor juleklem....
-Kari-

Cathrine sa...

Nydelig gravstøtte, kjære deg, og nydelig bilde!
Ha en fredelig jul, kjære dere, og lille mini i magen :-)
Snart er det januar, og da er det bare å begynne å lengte til april :-)

Lavendelheimen sa...

Ville bare gi en stor klem sånn over internett, vise at jeg har lest og at jeg tenker på dere... det er noen kneiker man skal over her i livet... Må det nye året fylles med håp og masse kjærlighet! klemmer fra Lavendelheimen.

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails