En annerledes, men likevel kjærlighetens dag...

Ja, det er det ingen tvil om at det er. Kjærlighetens dag! I dag for ett år siden fødte vi en velskapt liten gutt, stille til verden. I ett år har vi levd i en komplisert og tung sorg over å ha mistet det største i verden. 2008 har for oss vært det vanskeligste året hittil i livet. 14 februar er den vakreste, den tyngste og den mest betydningsfulle dagen for oss. Kjærlighetens dag! 

Denne dagen feirer mange "kjærlighetens dag". Det er helt tydelig, når man ser hva butikkene kan tilby av hjerter, roser og romantiske kort. Noen venter i spenning på om de blir husket på av sin kjære, mens andre er mer opptatt av å verdsette noen de er glade i. Jeg håper at for de fleste så er denne dagen bare en bonusdag for kjærligheten. Gi blomster, kort, en middag oftere enn èn gang i året. Og gode ord og kjærtegn bør man gi hver eneste dag.

Romantisk er ikke denne dagen for meg lenger...Og det vil den vel heller aldri bli. Men når jeg ser alt det rosenrøde i butikkvinduene tenker jeg stille for meg selv at dette er for gutten min. De har pyntet opp for dagen din, Emil...Alle hjertene er et tegn på at du er elsket, savnet og så inderlig ønsket. Vi tenker på deg hver eneste dag, hver eneste time og hvert eneste minutt. Du er med oss i hjertet for alltid og vil aldri bli glemt.

14 Februar. Emil sin dag! Kjærlighetens dag!