Jeg har lenge forsøkt å venne meg til tanken, men det er litt for utrolig til å være sant.
Søsteren min gleder seg sånn til å få treffe det lille tantebarnet sitt. Hun er student og med det følger verdens dårligste økonomi... Men likevel klarer hun å presse litt av hvert ut de få kronene hun har å leve for. Bl.annet disse skjønne tøflene...
Denne kjolen handlet vi i Sandefjord 14ende februar. Den passer til sommeren. Sokkene har hun fått av sin stolte tante. Bamsen, som forøvrig er verdens mykeste.... kom en annen tante med. MIN tante. Det er så mange som venter, som er spente og som gleder seg nå... Bare noen uker igjen!
3 kommentarer:
Hei:)
Lille jenta di er veldig heldig, det er et nydelig rom som står og venter på henne:) Jeg har selv mistet barnet mitt i dødfødsel. Selv om jeg ikke er gravid igjen, kjenner jeg meg veldig igjen i tankene dine. Så godt å se at noen klarer å sette ord på dem.
Ønsker deg all mulig lykke videre:)
Klem fra meg
hei.
jeg har lest masse av tankene dine i kveld, m tårer i øynene.
d er så godt at dere snart skal få en liten jente.
selv om hun aldri kan erstatte broren sin, tror jeg hun vil gi mye trøst og glede.
selv har jeg 2 brødre på kirkegården og vet godt hva sorg er.
da mamma døde for litt over ett år siden var jeg hos ett medium, og nå tror jeg iallefall at de døde har d godt og at det finnes ett liv etter dette..
ønsker deg og dine alt godt fremover.
klem
@Mitt sommerland og Anonym.
Jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal skrive til dere... Dere kjenner jo så godt til hva sorg er. Jeg tror også at de er der et sted, at de har det godt og at vi til og med kanskje får treffe dem igjen når det blir vår tur...
Tusen takk for at dere har lagt igjen en kommentar!:)
Legg inn en kommentar