Når kun det beste er godt nok...

Sengetøy til baby er vanskelig altså! En kombinasjon av dårlig utvalg og at jeg er sær og kresen gjør jo heller ikke saken enklere...
I lang tid har jeg lett etter det sengetøyet jeg ønsket meg i fjor. Og i forrige uke måtte jeg innse at kampen var tapt. Jeg har trosset bekkenløsning, kynnere og vond rygg, men produktet "Jonas" fra Kid har ikke latt seg finne.

Man skulle jo da tro at noen av de mange tekstilbutikkene hadde noe som liknet eller i det minste var like fine? Princess har ett sett i damask, men hvorfor må det være brodert bamser på hele dynen? Og hvorfor må rosafargene være så prangene? Hvorfor så kjip kvalitet på bomullen? Hvor er de enkle rene hvite blondesettene uten store bamser på?

Men så i går dere;)...-vi var hos en god venninne for litt pizzakos og gullrekka. Og tror dere ikke at mamman til denne jenta hadde vært på shopping!? Og hun hadde kjøpt sengesett til meg! Sånn jeg har ønsket meg! Sånn jeg trengte! Sånn jeg har lett etter!!! Og ikke "bare" ett...-men to!!! Ja, det blir mange utropstegn her, men bare la meg få lov til å gå litt amok på tastaturet nå. Jeg ble nemlig så glad, overrasket og ikke minst takknemlig.

Det er ikke mange som har våget å gi oss noe i forkant denne gangen, og det skjønner jeg veldig godt. Vi har selv hatt store problemer med det. Men når noen først gjør det, er det så deilig. Det betyr at vi tror på dette. Og vi har begynt å glede oss helt på ordentlig! Ikke bare vi, men de rundt oss også. Nå er det ikke mange dagene igjen... Og jeg skal begynne å vaske sengetøy med verdens største glede!:)

Tusen tusen takk, mamman til Cathrine!