lørdag 5. februar 2011

Natta Emil...

-sier Lyckemor og legger glass-englen forsiktig ned på gulvet i liggende stilling. Hun går bort til lenestolen og legger hode sitt på ermlenet. Med den ene hånden over det hvilende hodet gjentar hun; natta Emil...natta Emil...

Vi er inne i Emil sin måned, og det merkes godt på kroppen. Det kan det virke som at sansene er enda mer skjerpet og jeg er definitivt mer følsom enn ellers.
Uten å være spesielt opptatt av været sånn ellers, er jeg også i år over gjennomsnittet fokusert på det. Om solen skinner er gutten min glad og litt levende. Er det overskyet er han trett og ikke helt til stedet.

I dag har det vært en slik dag... Bomull-skyer og døsig stemning. Selv har jeg gjespet hele formiddagen og følt meg fysisk svakere enn ellers. Det kan nok naturlig forklares med min lille jernmangel, men likevel er det litt godt å føle en "felles" sinnstemning hvis man skulle tro på min lille teori beskrevet ovenfor.

En merkelig dag i dag. Spesielt fordi Lycke helt på egenhånd åpnet vitrineskapet og tok ut en glassengel jeg ennå ikke har fått plassert etter flyttingen. Den har aldri blitt kalt for Emil og det enda mer spesielle for meg er at jeg aldri har hørt henne si navnet hans før. Det er veldig lenge siden vi har snakket om Emil, og på bildet blir han som regel bare omtalt som babyen.

Selv om tårene rant, kjente jeg at det likevel var litt godt. <3

Natta Emilen min!


8 kommentarer:

Elin K ♥ sa...

Lille Lyckemor, hun får nok med seg mer enn dere tror. Og det varmer nok et mammahjerte, en sånn opplevelse.

Februar er en spesiell måned, og du blir sikkert ekstra var. Uavhengig av om man vil eller ikke, så er det lett å bli preget disse dagene av små og store opplevelser. Ta det med deg som en del av prosessen i bearbeidelsen.

Det gjør godt å kjenne på sorgen. Noen ganger må vi hente det frem, for at kropp og sjel skal få bearbeidet det litt. Og for hver gang, blir det littebitt lettere!

klem

ANETTESHUS.COM sa...

Camilla sa...

Tusen takk for kloke, ekte og nydelige ord! Jeg tar dem med meg skal du vite!<3<3<3

KarolineK sa...

Å så nydelig, Camilla! Fantastisk rørende:)

Unknown sa...

Nydelig innlegg ♥ Skjønner at det var vanskelig, samtidig som det og er litt godt og koselig... på en måte? Er vanskelig for oss som ikke har opplevd det dere har og forestille oss... men jeg syns det høres veldig fint ut og ha en Emil-engel som dere kan ta og føle litt på...og si go'natt til ♥
Lille Lycke får med seg mer enn dere aner;)

Stor klem ♥

Unknown sa...

<3

Som dei andre seier, så får nok Lycke med seg meir enn de trur. :) Er nok litt kjekt for både henne og dere å kalle glass-engelen for Emil!

Det rare nå var at eg har deg på blogg-rulleren min, og når eg såg overskrifta di på dette innlegget, skjønte eg med ein gang kva slags måned de var inni i.. Har lest om Emil tidligere, men det er en stund siden. Stå på i denne vanskelige perioden! Emil titter nok ned på dere og passer på lillesøsteren sin ! =)

Mormor sa...

I går var vi og gravde frem Emil's lille have. Under all snøen kom det frem en liten engel, julekransen og lykten.Det var godt og kunne tenne et lys i lykten hans igjen.
Lille Lyckemor får nok med seg mer enn vi tror <3

Mormor

Unknown sa...

♥ ♥ ♥

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails