Da jeg var liten pleide mamma som lage trolldeig, blomsteroppsatser og nakne tykke hekser som satt på sopelimen. Alle damene i gata beundret arbeidet og jeg tror til og med hun solgte noen av dem...
Denne tålmodigheten har jeg i grunn aldri hatt. Man former en fin figur og i det man maler på det første øyet er hele greia ødelagt... Nei, ikke no for meg!
Etter at vi mistet Emil har vi truffet flere likesinnet, og en av dem som har blitt en av mine nærmeste venninner er en fantastisk flink scrapper. Dette var heller ikke noe som tiltrakk meg med det første, og iallefall ikke da hun skulle ha meg til å måle opp 5, 2 cm. "Komma 2!? Er det så nøye?" Ja, smilte hun strengt og dro frem en fil. "Også filer du papiret i kantene så det blir pent...."
Men nå tror jeg jammen meg at jeg har blitt litt småhekta selv. Eller det er vel litt å ta i, -men så praktisk å kunne lage et fint kort! Dessuten er det, som min venninne også sier: Terapi! Avslappende og koselig. Her blir påskekortene i stand... Vi har ingen tradisjon for påskekort, men i år blir det det! :) Ene og alene fordi det er morro med fint papir og fordi scrapping er morro!
2 kommentarer:
Jeg elsker å få hjemmelagete kort, ting, ja, hva som helst. Tenk å få noe med så mye flott omtanke? Jeg er ingen stor scrapper, men syns det er så flott med de som er det og handler det jeg finner av skjønne klistreting og papir spesielt når jeg er i utlandet. Ha en nydelig uke! Klemklem
Så kreativ du har vært, flotte farger og materialer du har satt sammen. Herlig med påskekort. Også er det jo utrolig hyggelig å motta noe som er hjemmelaget!
Også uten ordentlig verktøy - det må vi selvfølgelig gjøre noe med :-)
Stor klem!
Legg inn en kommentar