Bilde nr 6.

Dette er bilde fra mappe nr 6 (flaks, siden jeg akkurat opprettet mappe nr 6)
Jeg må innrømme at det ikke er bilde nr 6, men alle bildene er ganske like, men med litt forskjellig kvalitet. Derfor tok jeg meg friheten til å velge bilde nr 28!;)










Dette er altså de første bildene av den lille jenta vår. Jeg er veldig skeptisk til å legge ut personlige bilder på nett, men her er ett av noen få unntak;)

Jeg har fått denne utfordringen fra så mange at jeg har mistet helt oversikten. Og jeg ser at utrolig mange har fått den selv også...(naturligvis) Så med det sier jeg: Til alle som vil ha!!:)

Forberedelser!

Er du forberedt?
Om jeg er forberedt?

Til å bli mamma?
Jeg ER mamma!

Jo, men sånn på ordentlig....
Åh, du mener "praktiserende" mamma?

Ja, det var det jeg mente...

"Jeg legger en pakke maisgrøt i handlekurven,
pakker ut en pose havregryn av handleposen"

"Jeg tar ut en Natusan våtserviett fra pakken sin,
vasker av sminken med en fra L'oreal"

"Jeg legger smokker i kokende vann,
fisker opp urinprøveglass etter noen få minutter"

"Jeg går på trilletur,
med vesken min"

"Jeg legger små gulpekluter til vask,
henger opp store håndklær"

"Jeg legger dem pent i kommoden på barnerommet,
der de aldri har ligget mer i ro"

"Jeg titter i sladrespeilet,
smiler til bilstolen som ikke er der..."

"Jeg leter etter noe blått i str ett år,
og legger en rosa body i str 56 til betaling"

Ja, jeg tror jeg begynner å bli forberedt!


Camilla

Litt Slettvoll er det jo der da;)

Okey, jeg skal ikke påstå at dette ser ut som noe utklipp fra Slettvoll sine egne utstillinger, men så er jo ikke hjemmet mitt på utstilling heller da... Og ikke skal det se ut som det heller.
Men inspirert av stilen er jeg.













Her blir det tid til hvile og kos med både en god kopp kaffe og nok et interiørmagasin...













Pelsputene er fra Slettvoll, skinn er fra IKEA og rottingbordet er fra Italian House.



















Sort Aaltovase med hvite tulipaner. Jeg elsker denne nyeste utgaven...Et ekte mesterverk fra en et stort design-ikon.

Vasen i sølv nederst til høyre er faktisk kjøpt på den vel omtalte butikk-kjeden. Gleder meg til å få langstilkede roser fra kjæresten.

I utgangspunktet var det meningen at en liten tre-kiste skulle fungere som bord... Men den står ennå umalt i garasjen. Siden jeg både er gravid og har bekkenløsning så det griner etter om dagen, ble dette løsningen frem til sommeren. Og hva sier dere? Rotting gjør underverker for stilkopien min synes nå jeg!

Det siste som gjenstår er den siste liftgardinen. Dessverre er den èn cm for bred og må sages litt samt syes inn. Tiltaksarbeid!!

Torsk med spenst!

Søndagsmiddag inspirert av Pepperkvernas torsk.
Det ble så godt at jeg tenkte jeg skulle dele oppskriften med dere:)

(2-3 pers)

En pakke tint gourmet torsk fra Findus
Salt/pepper
En halv sitron og litt god olivenolje
Ovnsbakes på 220 grader i ca 20 min.

Tomatsaus:
En boks hele tomater som du hakker selv
To never grønne linser
Pepperoni i skiver(ca 12 stk)
Èn chili
En halv kinesisk hvitløk (eller ett fedd vanlig)
En halv sitron
Litt sukker
Salt/pepper

Selleripurè:
Et sellerihode
Et hus fløte
Litt kyllingfond eller annen smakstilsetning som buljong















Tomatsausen lager du raskt slik:
Skjær pepperoni, chili i strimler
Finhakk hvitløk
La dette varmes godt i kjele med litt olje. (ikke la det bli brunt)
Tilsett tomater, linser samt sitron og litt sukker.

Kokes i ca 20 min. Se på pakken for hvor lenge linsene skal koke.


Selleripurè:
Kok biter av selleri i vann. Når de nesten er møre helles vannet av og tilsetter fløte.
Når fløten nesten er kokt inn moses bitene med en stavmikser. Tilsett litt buljong.
Har du ikke flytende buljong kan du ta en terning oppi vannet som sellerien kokes i først.

Voilà!

Tusen takk for award:)

Tusen takk for "søndags"award Mammas Hus.












The rules are like this:

1. Put a link on your blog from whom you got it.
2. Give it to 5 new blogs (which in their turn have to give it to 5 new blogs).
3. Put a link on your blog to those blogs you give it to.
4. Give the blogs you give the award to a note that you have given them this award.
5. Write 5 things you are addicted to.


Jeg ser at mange bloggere allerede har fått denne, men her er i allefall noen jeg vil dele den med som jeg ikke tror har fått den. (men som fortjener den;))


Min Lille Lykke
Karnas Hus
Anettes hus


5 ting jeg er avhengig av:

1. Familien topper listen lett...
2. Jeg trenger å kunne kose meg med god mat og drikke...
3. Helt avhengig av musikk.
4. Koselige omgivelser gjør hverdagen litt mer allright.
5. Man har vel blitt litt avhengig av internett i det siste må jeg innrømme.

Vi er i Aftenposten i dag!

Aftenposten skriver om et nytt forskingprosjekt. Dette er fakta om undersøkelsen:

Målet er å undersøke årsaker til at barn dør i mors liv, hvordan kvinnene blir møtt og hvilke konsekvenser en slik hendelse har for kvinnene og deres familie fremover.
Alle kvinner som i perioden 1990-2003 ble diagnostisert med dødfødsel i Norsk Pasientregister (NPR) ved Ullevål og Akershus universitetssykehus, er invitert til å delta i studien.
Det er avgjørende at flest mulig kvinner deltar.

Kvinnene blir invitert til å delta for å innhente ytterligere opplysninger med spørreskjema som omhandler nåværende generell og psykisk helse, svangerskapshistorie, familiesituasjon, livskvalitet og faktorer rundt selve hendelsen og sykehusoppholdet. Det vil også bli tatt blodprøver.

Prosjektet er et samarbeid mellom Kvinneklinikken og Hematologisk avdeling og forsknins laboratorium, Ullevål universitetssykehus, Sintef Helse i Trondheim og Nasjonal fugeplattform, Landbrushøyskolen, Ås.

Jeg håper flest mulig kvinner som blir spurt takker ja til å være med på dette. Vi mistet Emil i uke 39 pga en rekke bittesmå blodpropper i morkaken. På dette stadiet var det umulig å oppdage at han fikk for lite næring. Gutten vår veide nesten tre kilo når han kom ut. Frisk og helt perfekt. I obduksjonsrapporten fremgikk det at jeg hadde Proteis S mangel. Dette gjør at blodet levrer seg lettere og at jeg under et neste svangerskap skulle behandles med Fragmin. De daglige sprøytene setter jeg selv hver morgen. Hadde man FØR et svangerskap tatt en blodprøve for å sjekke om man hadde en slik mangel, er sannsynligheten vært overhengende stor for at Emil hadde vært ett år på denne tiden.

Spørsmålet på hvorfor det ikke er obligatorisk med en blodprøve som sjekker Protein S, C og Leiden er svaret at det handler om økonomi. Det dør for få barn i mors liv for at dette er økonomisk forsvarlig. Jeg har helt klare tanker om akkurat det og stiller meg uforstående til at dette vil koste mer enn nærmere 300 dødfødsler pr år for samfunnet.

Når det er sagt... Jeg er verken lege eller forsker. Jeg sitter ikke på den ultimate kunnskapen eller fakta for å hevde eller dokumentere. Men hadde jeg fått spørsmålet om jeg ville ta denne blodprøven og betale for den selv, hadde svaret mitt vært veldig enkelt...

Køben-mitt deilige Køben!!

Endelig er vi på den lyse siden av året. Tross for de siste dagers snøfall kan jeg skimte våren lure i buskene. Fuglene kvitrer annerledes på denne tiden... Ja, man kan faktisk høre at de er like glade som meg for at det snart er vår. De synger i dur... Eller var det moll?? Uansett, -hva er vel ikke mer "riktig" enn en storbyferie som pangstart på en deilig sommer?

Jeg elsker Danmark! De aller fleste byer i Danmark har en spesiell sjarm og atmosfære...Så lenge de har en tykk dame bak disken som sier fjærs, dæsj og et halvt tress når du skal ha din moornmad, er det ett fett om man er i Hirtshals eller Hjørring. Men den gamle hovedstaden vår topper listen lett.











I juni vil jeg pakke mann og baby ned i vesken og reise av sted. Og her i Nyhavn skal vi trille vogn, spise deilig dansk lunch og kanskje ta en liten båttur ut til Den Lille Havfrue. Uansett hvor slapp jeg er i fisken etter verdens lengste svangerskap, ja faktisk hele 18 mnd (!!) skal jeg unne meg litt PRADA, en dose med Louis Vuitton, GANT og Mulberry. Samt en "dash" Chanel og Karen Millen... Eller vi får se. Mye fint på ZARA også....???


En ting er sikkert! Denne skal jeg ha!!!;)

Deilige Slettvoll-på godt og vondt!

For ikke mange dagene siden lot jeg alle sanser få utfolde seg på Slettvoll Studio Skøyen. En fantastisk butikk med deilige utstillinger, stemningsfull bakgrunnsmusikk og hyggelig betjening. Jeg ble med ett overbevist! "Sånn" jeg vil ha det hjemme...Dette er helt meg.... Her kan jeg trives! Men etter å ha tittet på noen få prislapper her og der, fant jeg fort ut at nå gjelder det å være kreativ.










Da jeg kom hjem boltret jeg meg foran pc'n. Jeg var klar til å gjøre noen skikkelig kupp! Gikk inn på Finn.no og søkte så på "slettvoll" Se hva jeg fant...!

Flott, ikke sant? Hahaha.... Nei, noen såkalte kupp på Finn.no kunne jeg bare se langt etter. Men det var noen minutter med fantastisk underholdning:) Utrolig morsomt å se hvilken utvikling Slettvoll har hatt i løpet av bare noen får år. Hvis noen kjenner igjen bilde fra sin egen stua, må jeg få be om unnskyldning... Samtidig vil jeg nok tørre å påstå at dette trolig ikke blir lettsolgt.

Så hvordan få Slettvoll-stil uten å blakke seg?? Vel, vi får se... Jeg har noen idèer jeg skal teste ut i løpet av de neste ukene. Følg med, følg med;)

Hvorfor blogg? (Award)

Tusen takk for en flott award, Beas Verden! (I april får vi endelig være praktiserende foreldre, men som du sier-i hjertet er vi allerede mamma og pappa!)

Jeg har lyst til å sende den videre til Linns Lykke som akkurat har blitt tvillingmamma. GRATULERER!!












Det er så hyggelig å oppdage at man stadig møter på nye leser med sin egen blogg, og ikke minst får en følelse av at man kanskje "treffer" med noe av det man ønsker å skrive om. Denne bloggen startet jeg egentlig litt på måfå og muligens bare som tidsfordriv. Det gikk ikke så lang tid før jeg skjønte at blogging var så mye mer.


For meg er bloggen "mitt rom" som jeg kan fylle med akkurat det jeg vil. "Rommet" har et vindu. Jeg ser ut til andres tanker, idèer og meninger-andres spennende blogger som gir meg inspirasjon. Samtidig vet jeg at hvem som helst kan se inn til meg.


På en måte er det jo litt skummelt at "alle", både kjente og ukjente kan følge med på hva jeg bedriver dagene med. Men samtidig tror jeg at hvis man er flink til å vurdere hva man vil at skal bli publisert, og innrede "rommet" med en noe hard hånd, så kan man sove godt om natten.


Først og fremst er det viktig for meg at mine nærmeste kan følge med på hvordan jeg tenker i forhold til vårt tap av et barn. Enkelte følelser er det lettere å sette lydløse ord på...Jeg vet at det for mange er godt å se hvordan vi faktisk har det, både på en deilig solskinnsdag og en skikkelig gråværsdag.


Samtidig er kommentarer fra alle dere "ukjente" uvurdelige. De varmer mer jeg jeg noensinne kunne forestille meg. Jeg synes det er flott at man kan dele noe så sårt og vanskelig med "hvem som helst" Jeg tror at det å få litt innsikt i en slik type sorg, kan hjelpe dem som står utenfor til å være til best mulig støtte hvis det noen gang skulle være behov for det.


Tusen takk!

Kjøkkendrømmen...-snart er realitet?

For litt over ett år siden fryktet vi for å ha kjøpt "katta i sekken" Huset som tilsynelatende var modernisert fremstod som perfekt for oss både på visning og i tilstandsrapporten. Det var kun litt maling og oppussing av kjøkkenet som skulle til for at huset ble helt perfekt! Men etter innflytting dukket det opp ting og tang vi som kjøpere umulig kunne forutse. En rekke skjulte feil og mangler skulle vise seg å prege vårt "spennende" husprosjekt fremover.

Kvânum Kjøkken

Så var kampen i gang med forsikringselskapet! Det er, som mange sårt har fått erfare en veldig tung vei å gå... Men etter lang kamp og god advokathjelp kan vi begynne å se lys i enden av tunnelen.

Pengene må jo gå til å rette opp de feil og mangler vi har klaget på, men det er så godt å vite at vi i allefall ikke må låne/bruke sparepengene på å pusse opp kjøkkenet.

Skulle ønske dette var før/etter-bilder. Men det er det forløpig ikke:)

Her er min kjøkkenhverdag. Jeg må nesten innrømme at bildet faktisk lyver! Det er verre enn dette... Fliser på kjøkkenbenken er alt annet enn praktisk!

Snart Februar...

Et stort bittelite år er snart tilbakelagt... Ett år siden vi mistet det umistelige. I går var vi på kontroll av "Lillesøster" som etter planen erobrer vår verden en vakker dag i April. Da vi spaserte mot sykehuset kunne jeg kjenne alle minnene trenge inn. Alt var så likt...Solstrålenene som omfavnet oss så trøstende. Solen som var vår beste venn i alle disse dagene. Den lyste opp den mørke hverdagen så godt den bare kunne. Jeg følte den bare skinte for oss. Den smeltet snøen tidlig for at vi skulle slippe å falle mer enn nødvendig. Og i går, akkurat som i fjor -ga den oss i går lukten av "vår", slik at vi innså at nå er det snart 14 Februar på nytt.

Vi vet at med tiden vil menneskene rundt oss glemme denne dagen. Noen vil kanskje tenke at det er best å ikke si noe. Hva om noe rippes opp i? Hvilket aldri vil være tilfelle. Vi vil fra i år og hvert eneste år fremover markere fødselsdagen til Emil. Vi vil prøve å gjøre noe hyggelig ut av dagen og sørge for en verdig markering for den lille gutten vår. Dagen vil aldri bli verken glemt eller gjemt bort. Den skal markeres og den kan få bli snakket om.







Mitt høyeste ønske er å ha en ballong på graven om nøyaktig èn mnd og èn dag. Alle barn får jo ballonger på bursdagen sin. Men da må jeg be solen om hjelp igjen. Gassballonger holder ikke lenge ute i norsk vinter. Uansett... Kuldegrader eller ei,-ballong blir det! ...-om det så bare er for en liten stund. Emil ville likt ballonger....

Jeg blogger: Om Frithjof Wilborn som deler sin historie

Stramme linjer i et shabby hjem...

Om det da blir gjennomført? Tja, nei det er det nok ikke. Men det blir litt mer "personlig" og variert. Selv kunne jeg aldri klart å holde èn stil gjennom alle rom og etasjer. Det er jeg for rastløs til. Dessuten skiftes trendene ut i butikkene like ofte som jeg skifter truser, så det ville blitt både dyrt og tidkrevende å holde følge.

Om Rosendahl og Eva Solo gjør heimen mer personlig stiller jeg meg tvilende til, men mange av produktene er geniale. Jeg prøver å holde meg unna de mest vanlige masseproduksjonene, men her er noen av mine favoritter. Dessuten: Kjører man en shabby og litt romantisk stil, er det greit å stramme opp litt i kantene. Det bor jo tross alt en mann her også:)

Hvilke designprodukter står ditt hjerte nærmest?
.

Kjøkkenskapene mine bærer nok preg av at jeg jobber med kjøkkendesign til daglig. Denne cookwear-serien Tools fra iittala liker jeg veldig godt. Ok, den er kostbar, men du verden den tar seg godt ut på en lekker induksjonstopp!

Aaltovasen kjenner de fleste til. I fjor kom iittala ut med en svart variant. Den er nydelig med hvite tulipaner på det svarte stuebordet!

Kitchen Aid-blender er det mange oss som har anskaffet oss. Den har en sterk motor, og er lekker på kjøkkenbenken. Jeg må innrømme at den brukes mer på sommerhalvåret enn vinterhalvåret....

Jeg er en sylfersk Steltonkanne-eier. Fikk "matt hvit" av mamma til jul, og jeg eeeelsker den! Gode gamle TV kanna! Kannen til Eva Solo er nå permittert grunnet varmelekk!

Det er ikke så mange som er kjent med dette bestikket til til iittala. Artik er det fineste bestikket jeg vet om-og jeg har sett MYE bestikk! Var redd min samboer skulle få litt hetta av de runde håndtakene, men har ikke nevnt det med ett ord! ;) Det ER godt å holde i!

Denne mesteren skal jeg ikke skryte på meg. Noe må man jo ønske seg til bryllupet også, ikke sant?... Men den er hjertelig velkommen!

Denne kan jeg heller ikke skryte på meg. Men jeg har så lyst på den! Samboeren sier sjelden "Nei" Men her stopper det visst litt opp. Han kan ikke fordra skjell-lampa, som han så fint kaller den. Jeg mener den hadde blitt veldig fin her i stua altså!

Hva synes dere om kjelen til Claesson Koivisto Rune? Den er utrolig "handy" Lett å helde av, og tykk bunn. Synes den er fin å kombinere med Tools-serien. (og så er den jo litt rimeligere og)

Og her er det neste tilskuddet. Jeg får den i neste uke! Cant wait;)

Nostalgisk søndag

I blandt føler jeg meg gammel i ung kropp... Ikke urgammel altså, men jeg må innrømme at jeg virkelig koser med når P1 sender musikk med gramofon-lyd og gamle intervjuer fra før krigen.

Tankene går tilbake da jeg var ei lita jente. Da jeg våknet opp i Christian Skredsvigsvei hos Farmor og Farfar. Bak en glasdør, en rykende fersk aftenposten og et par lesebriller kunne jeg skimte Farfar som satt å ventet på ni-timen. Og når farmor hørte jeg lirke i glasdøren som både var laget av farget og boblet glass, spurte hun om jeg ville ha Flikk Flakk... Som hjemme hos oss het Corn Flakes. Det ville jeg selvsagt ha, men ikke med melk fra den blå kartongen. Det var surmelken til Farfar...









I fjor sommer fikk jeg et kjøkkenklede som mamma har arvet etter oldemor. Stoffet var morkent og veldig skjørt. I dag fikk jeg endelig klippet ut litt av broderingen og satt det i ramme. Rammen er fra Lisbeth Dahl.

Når vi først er inne på minner fra barndommen. Er det ikke rart hvordan den gule Lipton-teen kun smaker godt hos Mormor? Hun får det meste til å smake godt. Sengetøyet lukter bedre der enn noe annet sted og selv om jeg bruker samme vaskemiddel og stryker det slik som Mormor alltid gjør, får jeg det liksom ikke helt til. Den strykingen var kun ett engangsforsøk altså. Og hjemme hos Mormor og Morfar snakker vi om Erik Bye som om vi kjente han. Vi gjorde jo ikke det, men det er liksom noe hyggelig med det.

Sigarettlukt har aldri vært en lukt jeg satt pris på som liten, -ikke som stor heller forøverig. Men Mormors Dunhill lukter ganske så godt faktisk... Og hos Mormor er ikke hard såpe ekkelt. Eller "sepestykke" som Mormor sier... Håper aldri det blir kjøpt flytende såpe akkurat hjemme hos Mormor og Morfar!;)













Et lite tips til å bevare rosene litt lenger også. De rosene som ikke var blitt brune satt jeg i en Mariskål med vann. Så får vi se hvor lenge de vil vare der...

HTML-hvilket språk er det?

I kveld har jeg brukt tiden på noe jeg absolutt ikke kan! Jeg har forsøkt meg på programmering. Å redigere HTML (Lay out) krever en tålmodighet jeg trodde jeg ikke hadde og en konsentrasjon jeg måtte langt inn i meg selv for å finne. Flashback fra både notelære og mattetimene på skolen kom umiddelbart. For meg betyr det svettetokter, hodepine og alt for sammenbitte tenner.

Men jeg fikk i allefall til noe i dag... Nå har jeg ikke bare to, men tre "innleggsrader" Kjenner meg i grunn ganske stolt, jeg! Håper det ikke bare ser rotete ut, men gir mulighet til å sortere temaene litt. Vi får se hvordan det utvikler seg.

Hvis det er noen der ute som vet hvordan jeg skal få headingbildet til å bli smalere og hvordan sette inn flere bilder enn ett så er jeg utrolig takknemlig for tips!:)

Oppussing er morro....

...-eller i allefall når man er ferdig!

Yttergangen begynner å ta form! Endelig:) Det er nesten synd at jeg ikke har "før" bilder, men for å gi dere en liten pekepinn: Gulvet hadde små avlange rød-brune fliser lagt på skrå. Noen kaller det retro, jeg kaller det stygt! Døren til badet er nesten vanskelig å beskrive. Den var påmalt et bilde av en dame og en mann. Noen kaller det kunst, jeg kaller det...-stygt!;) Vegger og tak som var gulhvite har blitt helt hvite. Tak, dør og lister er malt i høyglans.

Med ny og litt spesiell dørmatte ga entrèen et litt mer spennende preg. Takk for inspirasjon Cathrine! Dette er egentlig en badematte, men funker jo like godt som noe annet.

Før jul fant jeg baderoms-skilt fra Åleens. Enkelt budskap til gjestene;)
Nytt oppussingsprosjekt venter bak døren... Puh!;)

A Piece Of Cake...

...- er kokeboken jeg for øyeblikket er mest glad i. Fikk den av en god venninne til jul, som åpenbart har fått med seg at jeg er bedre til å lage middag enn dessert. Og det stemmer godt det... Så lenge jeg kan huske har krydder og urter fasinert meg. Store smakfulle gryter hvor nøyaktighet og presisjon er fremmedord, har lenge vært min spesialitet. Matretter som kun blir bra ved å tørre å ta det på "gefulen"


Så nå er vel tiden inne for å bli bedre kjent med eggedosis og glasur. Selv er jeg ingen kakemons, men jeg skal ikke nekte for at jeg beundrer venninner som lager de høyeste gulrotkakene, de mykeste bakverk, samt de lekreste terter med trelags sjokoladefromasje. En mørk, en lys og en helt hvit variant... Kaker med fruktpynt man ser igjennom et tynt lag av gele på toppen. Attpå til har de en liten baby hengende i den ene armen. Hvordan får de det til??





Her er årets første forsøk, dog ikke med glasur. Man må jo vente til de har blitt kalde...-og med en sulten og utålmodig smaksprøver av en mann rakk vi ikke det. Dessuten hadde jeg ikke philadelphiaost slik oppskriften krevde;)






Dette er altså noen av de inspirerende bildene fra boken. Tror det blir hyggelig å komme på hagebesøk til oss om noen mnd!

Hilsen Fru Bree:)

Vel overstått!

Ja, da var vi endelig kommet oss inn i år 2009. For oss betyr det mer enn bare et nytt år. Det betyr en nye drømmer, nytt håp og nye forventninger.

Noen som så Statsministerens nyttårstale? Jeg må si at det ikke var så alt for mye som festet seg ved selve talen, annet enn at han hadde disse "hypermoderne" vendingene, slik at vi kunne se han fra flere vinkler. Jeg håper dette virkemiddelet hadde en noe annerledes effekt enn å få folk til å le og at latteren bare satt litt løst hos meg denne dagen;)

Men han sa noe jeg faktisk merket meg. Dette var dog ikke hans egne ord, hvilket ingenting av resten av talen heller er... Men derimot et sitat fra den tsjekkiske dikteren og politikeren Václav Havel:

"Jeg er ikke optimist. Men jeg er heller ikke pessimist. Jeg er håpefull. Håpet er nesten like viktig som livet; - uten håp når vi aldri våre mål".

Jeg synes det var et godt sitat jeg selv kunne kjenne meg godt igjen i. I tillegg synes jeg at begynnelsen på Statsministerens tekst talte rett til meg og min familie tross for at det var hovedsakelig samfunnspolitiske temaer han relaterte til..

"-hvor viktig er det ikke å håpe! Håpet er noe av det største vi eier. Vi må tørre å håpe også når det ser mørkt ut."

"Lys i mørket"

I morgen skal julen ut av hus. Jeg ser faktisk frem til en dag med husvask og friske vårblomster. Julekakene skal kastes og de siste karamellene blir vel spist opp i kveld:)

Alt julerødt skal tilbake i eskene sine og dekorasjoner med kongler og granbar har i grunn takker for seg for lengst. Etter to uker med de deiligste middagsretter som pinnekjøtt, ribbe, kveite, rakfisk, sylte, lefser, kalkun og alt man kan få av mat med-ister lengter jeg forsiktig etter kyllingsalat, pasta og friske grønnsaker.

Kjære Kong Vinter ønskes herved hjertelig velkommen, med et rikt innslag av Dronning Sol. Jeg vil høre lyden av knakende snø under de varme vinterstøvlene... Jeg vil kjenne at nesen blir rødere og rødere... Og samtidig bli blendet av Dronningens stråler som skinner ned på Kongens hvite krystaller...Jeg vil se frost på trærne og vitne at spurven koser seg med nøttebollene som henger i morelltreet...Jeg vil varme meg på en kopp te hos en god venninne... Gjemme føttene under et ullpledd. For så å bestille sommerens bikini på nett!;) For det er jo egentlig sommeren vi alle venter på, ikke sant?;)

Eller???