tirsdag 13. januar 2009

Snart Februar...

Et stort bittelite år er snart tilbakelagt... Ett år siden vi mistet det umistelige. I går var vi på kontroll av "Lillesøster" som etter planen erobrer vår verden en vakker dag i April. Da vi spaserte mot sykehuset kunne jeg kjenne alle minnene trenge inn. Alt var så likt...Solstrålenene som omfavnet oss så trøstende. Solen som var vår beste venn i alle disse dagene. Den lyste opp den mørke hverdagen så godt den bare kunne. Jeg følte den bare skinte for oss. Den smeltet snøen tidlig for at vi skulle slippe å falle mer enn nødvendig. Og i går, akkurat som i fjor -ga den oss i går lukten av "vår", slik at vi innså at nå er det snart 14 Februar på nytt.

Vi vet at med tiden vil menneskene rundt oss glemme denne dagen. Noen vil kanskje tenke at det er best å ikke si noe. Hva om noe rippes opp i? Hvilket aldri vil være tilfelle. Vi vil fra i år og hvert eneste år fremover markere fødselsdagen til Emil. Vi vil prøve å gjøre noe hyggelig ut av dagen og sørge for en verdig markering for den lille gutten vår. Dagen vil aldri bli verken glemt eller gjemt bort. Den skal markeres og den kan få bli snakket om.







Mitt høyeste ønske er å ha en ballong på graven om nøyaktig èn mnd og èn dag. Alle barn får jo ballonger på bursdagen sin. Men da må jeg be solen om hjelp igjen. Gassballonger holder ikke lenge ute i norsk vinter. Uansett... Kuldegrader eller ei,-ballong blir det! ...-om det så bare er for en liten stund. Emil ville likt ballonger....

Jeg blogger: Om Frithjof Wilborn som deler sin historie

8 kommentarer:

JK sa...

Jeg kan ikke tenke meg hvordan det er å miste et barn. Det er forferdelig urettferdig..og forferdelig tragisk og jeg føler veldig med dere!
Jeg synes det er en veldig fin ide det å feire Emils bursdag. Pynte litt opp med ballonger, som du sier, at alle barn liker :)

Gir deg en god klem jeg! Synes du er tøff som skriver om dette. Takk for du deler det med oss:)
klem :)

Jannicke sa...

Tiden leger alle sår, er det et ordtak som sier... Vet ikke helt hvor sant dette er, enkelte sår er nok kommet for å bli.. Men jeg tror selve smerten kan bli bedre med årene.. Å miste et barn er totalt meningsløst, og må være det verste man kan oppleve. Takk for et fint og tankevekkende innlegg.
Varme hilsener til deg.

Camilla sa...

@Jenny. Tusen takk for gode ord! Det må bare skrives om..Det har jo blitt en del av oss:)

@Jannicke. Det er et ordtak jeg har fått et anstrengt forhold til. Jeg liker det dårlig, og vet at enkelte sår ikke leges. Men at sorgfølelsen blir mildere med tiden er det ingen tvil om. Den endrer rett og slett form. Men borte blir den ikke. Fint å lese at du finner mening i innlegget:)

Anonym sa...

hei... når jeg leser innlegget så vet jeg akkurat hvordan du føler. jeg har det slik at er det ikke en bamse på grava så føler jeg at han er så alene... og det har han ikke nå, noe som har plaget meg en god stund(grava til gutten min er et stykke unna), men er på utkikk, for han skal i alle fall ha en på 3 års dagen sin :)

jeg vil dele et dikt jeg fant ikke lenge etter jeg mistet lucas, og det er et av favoritt dikta mine den dag i dag, og sier litt om det du skrev om å huske englene våre :)

Remembering

Go ahead and mention my child,
the one that died you know.
Don't worry about hurting me further
The depth of my pain doesn't show.

Don't worry about making me cry
I'm already crying inside
Help me heal by releasing
the tears that I try to hide.

I'm hurt when you just keep silent.
Pretending it doesn't exist
i'd rather you mention my child
knowing that he has been missed

You ask me how I'm doing.
I say "pretty good" or "fine"
but healing is something on going
I feel it will take a lifetime

-Unknown-

og du har rett i det ordtaket. det og et annet et jeg har hørt masse: det er en mening med alt som skjer... i visse tilfelle passer dem bare ikke...
håper du får en solfylt og vindstille dag, så ballongen henger der lenge :)

klem :)

Bea sa...

Jeg har ingen ord som kan gjøre dagene lettere for dere, men jeg skal tenne et lys for lille Emil den 14 februar :)



Klem fra Bea

Anonym sa...

Resten av verden går ubarmhjertig videre, sånn er det bare..

Emils dag vil ALDRI bli glemt, og han er med oss i hjertet hver eneste dag, hvert eneste minutt, hvert eneste sekund..

Nå som det nærmer seg årsdagen for våre små, ser jeg for meg at de leker i ett rom fyllt av de flotteste ballonger- hvilket barn kan motstå ett ball(-ong)rom?

Godklem til deg, Camilla! Jeg vet hvilke tanker som flyr gjennom hodet om dagen.. det er ikke lett akkurat...

www.hjertelig.blogg.no sa...

Kjære Camilla!

Det du skriver gjør sterkt inntrykk på meg og jeg kan via det du skriver, ordene ordene til andre venninner som har opplevd det samme som dere, fatte hvor vondt dette er...

Skulle ønske at jeg kunne si noe som hjalp deg, men finner ikke ordene...

Kan ikke annet enn å di at jeg tenker på dere!

Klem Hege

Camilla sa...

@ Beas verden. Det setter jeg umåtelig stor pris på! Tusen takk for det:)

@ Silje. Ja, det har du rett i. Ballong-rom ja... Enig! Det er sånn det er "der et sted"

Skriver privat til deg litt senere:) Gla i deg!

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails