lørdag 13. februar 2010

Et tynget hjerte...



Dagen i dag, 13 Februar for to år siden tok vi den forventningsfulle turen til Bærum Sykehus...-endelig skulle vi få treffe vår lille Emil. Vi tullet nervøse med hverandre i bilen og Espen spurte så kjekt; "Skal du bli mamma i dag du da?!" Like kjekt svarte jeg; "Oh yes, det skal jeg..."

Tiden var kort fra forventningsfull og lykkelig til uforståelig og sønderknust. Emil var død og 39 uker med ventetid var forgjeves. Slik føltes det i allefall da. Dette var en onsdag og en dag jeg nesten ikke kan beskrive. Det mest smertefulle var å ta opp telefonen, ringe mamma og fortelle at; "det ikke hadde gått så bra..."

I ettertid ser jeg tilbake på graviditeten som en verdifull opplevelse. Aldri har jeg og Espen vært så nære hverandre som i de timene vi hadde sammen før Emil ble født. Ingen har gitt meg mer forståelse av hva  livet egentlig  dreier seg om enn hva Emil har gjort.

Jeg har aldri vært ute etter å finne positive ting i forbindelse med å miste et barn. Jeg er heller ikke av den oppfatning av at alt skjer for en grunn. Om alt er forutbestemt? Ja, kanskje. Det er iallefall lettere tro på det, med tanke på alle de fine tingene man likevel har fått ta del i etter 14 februar 2008.

Jeg har knyttet vennskapsbånd som vil vare livet ut. Jeg har opplevd det verste i livet og kan forhåpentligvis takle de små ubehagelighetene på en bedre måte enn før. Dessuten tror jeg at Lycke har fått enda mer tilstedeværende foreldre enn hun ville hatt uten storebroren sin. Takk Emil, for alt du ga oss!♥♥♥

(Tusen hjertelig takk til dere alle for så mange fine kommentarer!-tårene mine renner når jeg leser dem)

16 kommentarer:

Miss Mette sa...

Så utrolig trist å høre.... Vil sende deg en riktig god klem - ord finnes ikke...
Mette

Harmonisk lykke/Christine sa...

Uff, veldig trist å lese hva dere har vært igjennom. Men fint å lese hvordan dere finner gode ting i det hele.

Hilsen fra Christine

Villa von Krogh sa...

Tårene triller.

Har selv mistet 2, men langt ifra på samme måte som deg.

Men som du skiver så er det godt å vite hva han ga dere.

Håper dere får en fin helg, og koser dere med hverandre. :)

Klem fra Anine

Fru Perez sa...

Tårene mine lå langt fremme fra før i dag, og da jeg leste den følelsesladede bloggen din, gikk det ikke an å prøve å holde dem tilbake.

Jeg er så glad for at du klarer å sette ord på hva du føler, og for at du deler det med oss. Tusen takk! Jeg er sikker på at Emil vinker til deg fra en sky der oppe, hver dag :) Og han passer garantert på lilleøster.

Ha en god lørdag, jeg sender gode tanker og håper du kjenner dem :)

Klem

Anonym sa...

Tenker på deg jeg, Camilla, på deg og på samboeren, på Emil og lille Lycke..

Klemmer fra Izabelle

Vibeke / Mammas Hus sa...

*stor klem*

Har ikke mye mer å tilby, klare ikke sette meg inn i hva dere har gått gjennom.

Men jeg sitter her med klump i halsen, og håper dere kommer dere godt gjennom helgen.

V ♥

Silje C sa...

Følelsene sitter utenpå denne februarmåneden.. Gråten tvinger seg frem både i tide og utide. Jeg tenker på Emil, Iben og Mille, jeg tenker på alle de barna som reiste i forveien, bare så altfor tidlig.. og jeg blir så trist, veldig, veldig trist.

I fjor var det fortsatt ferskt, og kanskje for tett opp på ankomsten til småtrollene våre, til at i allefall jeg klarte å gå helt inn i sorgen og føle på den 100%. Tvillinger to dager før dagen til Millemor ble litt for mye blandede følelser.. Men i år blir det annerledes!

Tenker på alle englebarna våre,sender masse kjærlighet deres vei og tenner lyset for Emil her,Camilla.

Gode klemmer til dere alle sammen!

Mormors Have sa...

Tusen takk alle sammen!

@Silje.Tror du har helt rett i at fjorårets markering ble fylt med blandede følelser som gjorde det vanskelig å kjenne fullt og helt på tapet. Jeg var på graven i kveld, og skal selvsagt tilbake i morgen. Det var rart å være der helt alene, uten baby i magen med kun ett fokus. Samtale med Emil... Tårene rant.Likevel var det godt å prate, klappe og vise morskjærlighet.

Frk. K sa...

Vet ikke hva jeg skal si... Men vil sende deg en stor, varm klem!!

Vibeke sa...

Huff, nå gråter jeg igjen..
Som du vet så kjenner jeg meg så godt igjen i det du skriver. Man kan ikke unngå å tenke på hvordan livet ville vært.. Ting vil aldri bli det samme igjen, både på godt og på vondt. Man blir sterkere, men samtidig så mye mer sårbar.
Livet er ikke for pyser Camilla!

Dere er i mine tanker!

Klem

Camilla sa...

Vanskelig å si noen trøstende ord på sånne dager som denne,eller si noen ord i det hele tatt... Uten om at vi tenker på dere alle sammen i dag(og i morgen). Sender mange klemmer til dere, fra oss på Kløfta.<3 <3

Anonym sa...

Har hatt dere i tankene i hele dag Camilla. Legger ved yndlingsdiktet mitt og tenner lys i englelysestaken min kveld for Emil.
Mange, mange klemmer til dere på en tung dag.

Så stille

Så stille med lette fottrinn
kom du inn i min verden.
Nesten lydløst.Kun et øye-
blikk ble du. Men hvilke spor
du har etterlatt i mitt hjerte.

Klem fra Janne T.

uniktliv sa...

En stille tanke
En vakker bønn
Et sårt minne i denne stund.
Et lys jeg tente,
en engel til meg sa
minn denne gutten som
reiste så stille her
i fra.

Minner din lille Emil i dag, og alle andre barn som enten har mistet sine foreldre, eller foreldre som har mistet sine barn.

Stor varm klem til dere fra oss

GE

Made in heaven sa...

Så ufattelig trist!! Jeg finner ikke ord. Så bra at du klarer å fokusere på det positive i all sorgen.

Heidi {FruFly} sa...

Jeg er så utrolig lei meg for at Emil ikke fikk leve. Føler med dere. Klem Heidi

Anonym sa...

Tårene bare triller, det er så utrolig vondt og miste den lille man har ventet på så lenge.
Takk for mld på babyverden, det er godt og snakke med noen som er i samme situasjon.
Ta fortsatt godt vare på hverandre.

Sender dere en god klem fra Lene (Sinemor)

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails