onsdag 19. november 2008

En bønn til omverden...

Vær så snill, ikke lov meg at dette skal gå bra- jeg vet at det ikke alltid gjør det. Si du håper at dette skal gå bra- det gjør jeg også..

Ikke si at lynet ikke slår ned to ganger på samme sted-når jeg vet at livet kan være så urettferdig at det faktisk kan gjøre det.

Ikke tro at å få nytt barn vil erstatte det umistelige- det vil det aldri gjøre.

Forvent ikke at jeg nå skal stråle av glede- det klarer jeg bare ikke. Gleden er der, men gjemt bak ett tykt lag med bekymringer...

Bli ikke overrasket når jeg sier jeg er bekymret uten grunn- bare prøv å forstå hvorfor.

Si aldri til meg at nå får du x antall barn, og glemmer å telle med den som ikke er her- det gjør meg så ufattelig trist.

Tro ikke at sorgen for den jeg mistet druknes av gleden for den nye- det er heller motsatt.

Ikke krev av meg at jeg skal tenke positivt- det er lettere sagt enn gjort.

La meg få øse ut om mine bekymringer, og la de bli møtt med ett åpent sinn. Du kan ikke forstå, men du kan lytte.

Ikke prøv å snakke fornuft til meg, når alt jeg trenger er en skulder å lene meg til.

Forstå at denne veien er lang, den er tung- og jeg må gå den alene. Men det kan være godt å ha noen å støtte seg til i de verste motbakkene. En som kan ta over litt av byrden når vekten på mine skuldre blir for tung.

Forstå at jeg føler ett enormt ansvar for det som vokser inne i meg, i blant er det for mye.

Forstå at samtidig så vet jeg at jeg ikke har kontroll over det som vokser inne i meg- og det er ikke lett å være uten kontroll.

Forstå at sorg og glede kan gå hånd i hånd, jeg kan aldri utelukke den ene- så vær så snill å ikke gjør det du heller, på mine vegne..

(Skrevet av en fantastisk jente som klarer å sette de riktige ordene etter hverandre)

10 kommentarer:

Julies sa...

Dette var så fint skrevet at hårene omtrent reiste seg. Lærerike ord for mange, vil jeg tro.
Du har en veldig fin blogg. Det er jo sånn at det meste går hånd i hånd her i livet. Litt sorg, litt glede,solskinn og uvær om hverandre. Og når det kommer til stykket er det det vi lærer av... tror jeg.

Hilde sa...

Hei Camilla.
Dette er godt skrevet, jeg kan ikke vite. Jeg kan bare føle med dere og gråte med dere.
Å bli mormor til Emil sin lillesøster gir meg en underlig glede. Det er en sart følelse som jeg ikke klarer å sette ord på.
Emil vil jeg aldri glemme, han har vel fått den største plassen i hjerte mitt.
Klem fra mamma

Camilla sa...

Tusen takk for dypt rørende ord, mamma. Du vet og føler nok mer enn mange aner, tror jeg. Emil har en stor plass i våre hjerter. Han var rett og slett umistelig. Det skal sies at lillesøsteren hans er i ferd med å sparke seg til en like stor plass. En uvant tanke på en liten pike... En omstilling jeg ikke hadde forestilt meg. Men jeg kjenner at jeg gleder meg og det er vel et tegn på at vi endelig skal få vårt sårt etterlengtede levende barn!?

Anonym sa...

Jeg sitter her og gråter.
Ordene treffer meg midt i hjertet og er så riktige.
Tenker på deg om dagen Camilla!
Klem fra Vibeke (Emilippa)

Camilla sa...

@Tante Julie. Det tror jeg du har helt rett i:) Ps. dette er ikke mine egne ord, men mine tanker og følelser er nøyaktig de samme. En venninne har skrevet teksten. Jeg var så heldig å få låne dem av henne.:)

Camilla sa...

@ Vibeke. Tenker masse på deg også skal du vite. Vi er i veldig lik situasjon vi to:)

C.G.T sa...

Så bra at noen setter ord på dette!!
Alltid vanskelig å forholde seg til alle rundt som mener alt godt, men som allikevel ikke forstår hvordan de skal gjøre det til det beste for den dette faktisk gjelder...
noen ganger kan spørsmålet "hvordan står det til?" være det vanskeligste å svare på i hele verden.
Man bør bli flinkere til å bare lytte og heller si, "Hva har du gjort i dag da??"
Disse to spørsmålene ender som regel i samme svar, men i to helt ulike følelser hos den som blir spurt!...om det skulle være en blå dag da...

Camilla sa...

@Cathrine. Ja, det tror jeg også. Ikke lett å være omverden heller. Det er vi som er eksperter på hvordan omverden skal forholde seg...- og ikke omverden selv. Hva slags forutsetning skal de ha for det liksom?

Jeg må jo si at jeg er utrolig heldig da, som har så mange rundt som faktisk har et åpent sinn og ØNSKER å forstå. Litt takhøyde skal man ha for "dumme" kommentarer. Men det står så mye i denne teksten jeg tror omverden kan "ta lærdom" av...som også vil hjelpe oss sørgende på veien.

Anonym sa...

Hei Camilla!
Dette var sterkt å lese. Du satte ord på så mange følelser som jeg har følt og fortsatt føler - selv om det snart har gått 7 år siden vi fikk og mistet vår Emil. Håper jeg får lov til å bruke noen av de.

Masse klemmer fra Ine

Gunhild sa...

Dette var virkelig godt og vakkert skrevet, tusen takk for at du ville dele det! Den ga meg noe viktig å tenke på. Og dette med å formulere spørsmål eller prøve å forstå, men ikke prøve seg så ihjel at det blir helt feil igjen... ikke alltid lett, det heller.
Takker også for fin kommentar inne hos meg :)
Ønsker dere en god ny uke og jeg følger med her og blir så inspirert av julestemningen som er på vei :D

stor varm klem!

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails